Oak Island

Slik ble legenden fortalt

Fra sen beretning
til ferdig fortelling.

I den norske ungdomsboken Store mysterier fra 1990 blir Oak Island-historien presentert som et sammenhengende eventyr: en seksten år gammel Daniel McGinnis går i land i 1795, finner en talje og en taustump i et tre og begynner å grave under en forsenkning i bakken.

Videre forteller boken om steinheller og lag av eikestokker med tre meters mellomrom, kokosnøttfibre, en stein med kodet beskjed og vann som skal ha strømmet inn gjennom en kunstig tunnel fra havet. Illustrasjonene fører fortellingen enda lenger og viser skattekister, et mulig skattkammer og flere tunneler under sjakten.

Dette er en god sammenfatning av den klassiske Money Pit-legenden slik den hadde festet seg i populærkulturen mot slutten av 1900-tallet. Som historisk kilde må teksten likevel leses med forbehold: fortellingen bygger ikke på samtidige dokumenter fra 1795, og flere av de mest berømte detaljene er bare kjent fra langt senere gjengivelser.

«Hvem det nå var som hadde laget Pengebrønnen – han hadde vært en god ingeniør!»

Sitatet viser også bokens fortellende utgangspunkt: den forutsetter at sjakten og oversvømmelsen var et planlagt anlegg. I dag bør dette formuleres som en teori, ikke en konklusjon. Vanninntrengningen er dokumentert; et konstruert tunnelsystem og et skjult skattkammer er det ikke.