Saksfremstilling
Klokken hadde stoppet.
Kjøkkenet var ryddet.
Fyret på Eilean Mòr hadde vært i drift i litt over ett år da damperen Archtor passerte omkring midnatt 15. desember 1900 og ikke observerte lyset. Observasjonen ble meldt da skipet nådde havn, men nådde ikke Northern Lighthouse Board før etter at forsvinningen var oppdaget. Fyrtenderen Hesperus kom til øya på sitt rutinemessige avløsningsbesøk 26. desember.
Da avløsningsvokteren Joseph Moore gikk alene opp til fyret, fant han inngangsporten og ytterdørene lukket, men kjøkkendøren åpen innenfor. Sengene var tomme, slik de var blitt forlatt om morgenen, klokken hadde stoppet, og det var ingen ild i ovnen. Samtidig var lampen rengjort og klar, oljebeholderne fylt og kjøkkenet ryddet — morgenarbeidet var tydelig fullført før mennene gikk ut. Ducats sjøstøvler og gamle regnfrakk og Marshalls sjøstøvler og oljehyre var borte, mens McArthurs vanlige ytterjakke lå igjen.
Hva fikk tre erfarne fyrvoktere til å forlate posten sin samtidig — uten en eneste overlevende til å fortelle hva som skjedde?
Undersøkelser av vestre landingsplass viste omfattende skader: Jernrekkverk var vridd og revet løs, en trekasse med fortøyningstau var skylt bort, en livbøye var revet fra festet, og en steinblokk på over ett tonn var flyttet ned på betonggangen. Spor etter sjøens kraft ble registrert opptil omkring 34 meter over havet; dette beskriver høyden der skadene ble funnet, ikke en dokumentert bølgehøyde. Selve krana — som det i et tidlig telegram ble antatt at mennene forsøkte å sikre — var derimot uskadd. Ingen av mennene ble funnet.
